Det Norske Akademis Ordbok

vanestivnet

vanestivnet 
adjektiv
BØYNINGvanestivnede
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av stivne
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 stivnet, stagnert i (sed)vaner
; stereotyp
; mekanisk
SITAT
  • den personlige selvopgivelse og forfuskelse der følger livet i et aandsterroriseret, vanestivnet samfund
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 121 (1879))