vanegjenger
substantiv
BØYNINGen; vanegjengeren, vanegjengere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vanegjengeren
ubestemt form flertall
vanegjengere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va:`nəjeŋər]
ETYMOLOGI
annet ledd -gjenger
BETYDNING OG BRUK
overført
person som (sløvt) følger sine vaner
SITAT
-
det er liksom dagene igjen begynner å sprette og gro omkring den avblekte vanegjenger og hverdagssliter