vanegjenger substantiv BØYNINGen; vanegjengeren, vanegjengere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall vanegjengeren ubestemt form flertall vanegjengere UTTALE[va:`nəjeŋər] ETYMOLOGI annet ledd -gjenger BETYDNING OG BRUK overført person som (sløvt) følger sine vaner
