vandringskap - Det Norske Akademis ordbok

vandringskap

substantiv

BØYNINGet

ETYMOLOGI

etter tysk Wanderschaft, jf. eldre dansk vanderskab; jf. vandring og suffikset -skap

BETYDNING OG BRUK

om eldre forhold

ordning hvor håndverkssvenner kan vandre i hverandres land

SITATER

den del av verden som vandringskapet omfattet

(Det norske håndverks historie II 224 1936)
[lauget kunne] bli utstøtt av «vandringskapet» med andre land

(Det norske håndverks historie II 210 1936)
[håndverkerne strevde] alltid for å få laug og komme med i «vandringsskapet»

(Norsk kulturhistorie III 286 1938)

1.1

gruppe av håndverkere med egne skikker

SITAT

Kongen bestemmer nu at de skal være i et vandringsskap sammen

(Det norske håndverks historie II 262 1936)

om eldre forhold

håndverkssvenns vandring, ferd, særlig i utlandet, for å utdanne seg videre

2.1

foreldet

ferd til fots

; vandring