vandredrift
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
sjelden, især zoologi
drift (hos menneske eller
hos dyr, særlig trekkfugl) etter (stadig) å skifte oppholdssted
| jf. vandreinstinkt
SITAT
-
den brune rotte som findes i Orienten, har en utpræget vandredrift(Adresseavisen 23.07.1920/5)