Det Norske Akademis Ordbok

vandalisme

vandalisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vandalismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vandalismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vandali´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk vandalisme, dannet omkring 1793 av den franske biskopen Henri Grégoire (1750–1831); jf. vandal og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
ødeleggelse (av), hærverk (mot noe verdifullt eller vakkert)
EKSEMPEL
  • øve vandalisme mot noe
SITATER
  • man [håper] inderlig at politiprefekturet griper inn og forhindrer enhver vandalisme
     (A-magasinet 13.04.1929/7)
  • en liten vandalisme utført med stjålet lommekniv på det kvitmalte stakittet til naboen
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint LBK 1999)