Det Norske Akademis Ordbok

vanart

vanart 
substantiv
ETYMOLOGI
avledet med prefikset van- av art
BETYDNING OG BRUK
litterært
 dårlig, ond egenskap, karakter (hos menneske eller dyr, ofte som følge av uheldig utvikling)
SITATER
  • fulle av all urettferdighet, vanart, havesyke, ondskap
     (Rom 1,29; 2011: umoral)
  • [de urettferdige skal] forgå i sin vanart
     (2 Pet 2,12; 2011: gå under i sitt forfall)
  • peblingenes vanart
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 41 1923)