vanart
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
dårlig, ond egenskap, karakter (hos menneske eller dyr,
ofte som følge av uheldig utvikling)
SITATER
-
fulle av all urettferdighet, vanart, havesyke, ondskap(Rom 1,29; 2011: umoral)
-
[de urettferdige skal] forgå i sin vanart(2 Pet 2,12; 2011: gå under i sitt forfall)
-
peblingenes vanart