Det Norske Akademis Ordbok

vallon

vallon 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; vallonen, valloner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vallonen
ubestemt form flertall
valloner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[valo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk wallon, trolig fra germansk; jf. velsk og valsk
BETYDNING OG BRUK
person fra den fransktalende delen av Belgia eller person fra det området av Frankrike som grenser til Belgia
; valloner
SITATER
  • faren [var] halvt vallon og halvt svensk
     (Arthur Omre Mikkelfanten 164 1955)
  • innvandrede sachsere og friesere og slesvig-holsteinere – og en og annen vallon
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 433 1959)
  • staten Belgia er spesiell fordi den jo faktisk er en slags «koalisjon» mellom to forskjellige folk, flamlenderne i nord og de fransktalende valloner i sør
     (Halfdan Hegtun Kampen for fred 311 1990)