valle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vallen, valler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vallen
ubestemt form flertall
valler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`l:ə]
ETYMOLOGI
muligens beslektet med vinde
BETYDNING OG BRUK
mengde (av noe) som er tullet, rullet sammen
; dott
; bunt
SITAT
-
han [får] snart øie på tiuren, en svart valle på en halvtørr kvist