valhall
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va:`lhal]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
i norrøn mytologi, ofte brukt som egennavn
våpenhall
; Odins hall, dit de som er falt i slag kommer
SITAT
-
drak der Atle vin i valhallen