Det Norske Akademis Ordbok

valfarer

valfarer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; valfareren, valfarere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
valfareren
ubestemt form flertall
valfarere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va:`l-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd fra tysk wallen 'vandre' (jf. valfart), annet ledd avledet av fare med suffikset -er; etter tysk Wallfahrer
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 person som valfarter
; pilegrim