Det Norske Akademis Ordbok

vald

vald 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; valdet, vald
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
valdet
ubestemt form flertall
vald
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[val:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vald; jf. tilsvarende dansk form vold
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 | se vold
2 
dialektalt
 (privat) grunn, landområde
; eiendom
SITATER
  • du tok [geitene] paa mit vald
     (Per Mork Høstbrand 102 1918)
  • [han] lot [kua] ta sig en jafs på fremmed vald
     (Magnhild Haalke Åkfestet 15 1936)
  • gården [Skjetlein] bel tidlig delt i flere bruk, og på valdet fantes det sagbruk og beinmølle
     (Trondheim byleksikon 472 1996)
3 
jakt
 område hvor man har rett til å jakte, fiske
 | jf. laksevald, elgvald og hjortevald
SITATER
  • sammenslaatte vald
     (Tidens Tegn 1922/176/9/5)
  • flere av de beste vall [i Stjørdalselva] står ennu igjen og finner neppe nogen leier
     (Adresseavisen 1929/40/2/2)