vaktsomhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
det å være vaktsom
; det å være på vakt
; årvåkenhet
SITATER
-
hendes vaktsomhet hadde øket med hvert nyt barn hun fik at vaake for
-
de fredselskende folks vaktsomhet overfor krigshisserne(Verdens Gang 1951/30/10/2)
-
det var noe med hele situasjonen som hadde satt min alminnelige vaktsomhet ut av spill