Det Norske Akademis Ordbok

vakthund

vakthund 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
hund som holder vakt
; hund som er spesielt egnet til å holde vakt
SITATER
  • han hadde stukket hodet gjennom [utskjæringene] og lekt vakthund og bjeffet
     (Johan Borgen Lillelord 74 1955)
  • denne vakthund … Kerberos som vokter inngangen til Underverdenens store hus
     (Aftenposten Aften 30.03.1957/3 H.P. L’Orange)
     | fra foredrag i Norsk Kennel Klub
  • han nektet å kvitte seg med vakthunden sin
     (Espen Haavardsholm Huleskyggen 46 1990)
1.1 
overført
 vaktbikkje
SITAT