Det Norske Akademis Ordbok

vaktbikkje

vaktbikkje 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd bikkje
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 vakthund
SITAT
  • [hanen] fungerer som vaktbikkje. Han blir urolig når det kommer fremmede til huset
     (Marita Fossum Verden utenfor LBK 2002)
2 
muntlig
 person, organ, institusjon som passer på og varsler
SITATER
  • Ernest Borgnine [spiller] en trofast og stusterk vaktbikkje av en sersjant
     (VG 12.01.1968)
  • TV som «vaktbikkje» i samfunnet
     (Aftenposten 15.10.1983/23)
  • [Rødts Erling] Folkvord er blitt en nokså veloppdragen og lite støyende vaktbikkje på Stortinget
     (Aftenposten 12.09.1995/4)
  • der journalistikken og pressen kan utgjøre en forskjell, er gjennom å være et korrektiv til makten, å være demokratiets vaktbikkje
     (Torgrim Eggen Trynefaktoren 101 2003)