Det Norske Akademis Ordbok

vaksinere

vaksinere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvaksinerte, vaksinert, vaksinering
preteritum
vaksinerte
perfektum partisipp
vaksinert
verbalsubstantiv
vaksinering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vaksine:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av vaksine, jf. tysk vakzinieren, fransk vacciner; se også vaksinasjon
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin, farmakologi
 innpode vaksine i
 | jf. immunisere
EKSEMPEL
  • vaksinere noen mot en sykdom
SITAT
  • alle skal vaksineres mot influensaen
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 246 1974)
2 
overført
 gjøre sikker eller immun
; sikre mot
SITATER
  • spøkefullt
     
    mange mente at Sagene-angriperne var vaksinert mot å score
     (Arbeiderbladet 12.08.1963/sportsbilaget/3)
  • ikke noe skattesystem kan vaksineres mot skattesnyteri
     (Glåmdalen 1968/295/6/5)
  • en slags snurten selvtillit som synes for alltid å ha vaksinert henne mot personlige fremstøt
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 133 1999)
  • faren var glad i en dram, og ikke minst var han gambler … Hun ble vaksinert for resten av livet mot det som var sterkt i små glass, og mot kortspill
     (Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 27 2023)