Det Norske Akademis Ordbok

vaksine

vaksine 
substantiv
BØYNINGen; vaksinen, vaksiner
UTTALE[vaksi:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin (variola) vaccinae 'ku(kopper)', til vacca 'ku'; betegnelsen ble først brukt om koppevaksine, oppfunnet 1796 av den britiske legen Edward Jenner (1749–1823), som brukte kukoppevirus til å stimulere pasientenes immunsystem
BETYDNING OG BRUK
medisin, farmakologi
 preparat som brukes til å stimulere immunsystemet, slik at den som vaksineres, blir immun uten å gjennomgå sykdom
SITATER
  • [i fjor] blev her i byen tvende [dvs. to] gange begyndt med vaccinationen, eller indpodning af koekopper … [I håp om at skepsisen mot vaksinen nå er overvunnet], have vi atter bragt vaccinen i gang
     (Norske Intelligenssedler 12.01.1803/9)
  • mangfoldige mennesker have ladet sig vaccinere paany, og, saavidt vides, har idetmindste ingen, paa hvem vaccinen atter har slaaet an, hidindtil faaet kopperne
     (Den Constitutionelle 04.06.1838/1)
  • Det svenske seruminstitut har fremstillet en ny vaccine mot spansk syke
     (Romerike 03.05.1919/2)
  • alt i 1804 var noe over hundre vaksinert [mot kopper], og fra 1810 steg tallet på vaksinerte raskt tross at mange betraktet vaksinen med innbitt skepsis
     (Knut Mykland Trondheim bys historie III 248 1955)
  • man [kunne] lett produsere vaksine i laboratoriet ved ganske enkelt å ale opp den ene generasjon mikrober efter den andre
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 137 1972)
  • [nesesprayvaksinen mot influensa] er en levende vaksine som benytter svekkete virus
     (Apollon 2006/nr. 1/41/2)
  • bortsett fra kreft som skyldes virus, slik som livmorhalskreft, er det derfor vanskelig å lage én generell vaksine som kan forebygge eller behandle alle typer kreft
     (Anne Spurkland Immun 335 2017)
  • en revolusjon innen vaksineutvikling gjør at vi har flere lovende vaksiner mot covid-19
     (Aftenposten 23.12.2020/26–27)