vaklen
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`kl(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vakle
BETYDNING OG BRUK
foreldet
det å vakle
; vakling
SITATER
-
spot mod uforskyldt ulykke, til vaklen kunde friste(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,3 238)
-
vaklen eller vigen