Det Norske Akademis Ordbok

vagg

vagg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vaggen, vagger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vaggen
ubestemt form flertall
vagger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vag:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens til vagge; jf. også engelsk wagon, tipping wagon 'tippvogn'
BETYDNING OG BRUK
jernbane, bygg og anlegg
 skinnegående vogn med kasse som kan tippes (brukt særlig til transport av grus og stein)
 | jf. tippvogn
SITATER
  • stenen bringes ut på vagger
     (Aftenposten 1939/434/1/6)
  • inne i gruvegangen sto ennå vaggene halvfylte på sine skinner
     (Viking XI 143)
  • vørdsløst slengt på vagge
     (Leif S. Rode – men det steg en grotid 7 1945)