vagant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vaganten, vaganter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vaganten
ubestemt form flertall
vaganter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vaga´nt]
ETYMOLOGI
fra latin vagans (genitiv vagantis), presens partisipp av vagari 'vandre omkring'
BETYDNING OG BRUK
om middelalderforhold
omvandrende klerk eller
student som opptrer som sanger, forteller og (lyrisk) dikter
SITAT
-
du foreslog mig en række byer med romantiske navne, der vilde ha virket uimodstaaelige paa mig, dersom jeg havde vært saa heldig, fremdeles at være vagant og farende svend