Det Norske Akademis Ordbok

vagabondere

vagabondere 
verb
BØYNINGvagabonderte, vagabondert, vagabondering
UTTALE[vagabånde:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk vagabonder, jf. vagabond
BETYDNING OG BRUK
1 
vandre, streife omkring som (en) vagabond
SITAT
  • vagabondere gjennem landene
     (Herman Wildenvey Den nye rytmen 195 1938)
2 
reise, dra rundt uten fast oppholdssted
SITATER
  • min egen vagabonderende natur
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 9 1917)
  • overgangen fra kongens vagabonderende liv til rotfast residens
     (Sverre Steen Ferd og fest 137–138 1929)