vagabondere
verb
MODERAT BOKMÅLvagabonderte, vagabondert, vagabondering 
preteritum
vagabonderte
perfektum partisipp
vagabondert
verbalsubstantiv
vagabondering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vagabånde:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
vandre, streife omkring som (en) vagabond
SITAT
-
vagabondere gjennem landene
2
reise, dra rundt uten fast oppholdssted
SITATER
-
min egen vagabonderende natur
-
overgangen fra kongens vagabonderende liv til rotfast residens