vagabond
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vagabonden, vagabonder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vagabonden
ubestemt form flertall
vagabonder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vagabå´nd], [vagabå´n:]
ETYMOLOGI
fra fransk vagabond, av latin vagabundus 'omstreifende'
BETYDNING OG BRUK
omstreifer
; landstryker
SITATER
-
en vagabond som du, en forløben degn eller lægbroder fra et kloster
-
en vagabond med det rette brus i øjnene