vøe
substantiv
BØYNINGen; vøen, vøer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vøen
ubestemt form flertall
vøer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vø:`ə]
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
fiskestim som svømmer i vannskorpen
SITAT
-
det var blikkstille hav og seien «kokte» i store vøer bare noen få meter bort(Finnmarken 1969/182/3/2)