værende substantiv BØYNINGet genus nøytrum ubestemt artikkel et UTTALE[væ:`r(ə)nə] ETYMOLOGI substantivering av presens partisipp av være BETYDNING OG BRUK mest dialektalt det å være, oppholde seg, eksistere ; eksistens ; eksistensmulighet | jf. værende (adjektiv) SITAT her var vel ikke stort værende for fremmed folk (Magnhild Haalke Syv år ved havet 9 1943)
