Det Norske Akademis Ordbok

værende

værende 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væ:`r(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av presens partisipp av være
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 det å være, oppholde seg, eksistere
; eksistens
; eksistensmulighet
 | jf. værende (adjektiv)
SITAT
  • her var vel ikke stort værende for fremmed folk
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 9 1943)