Det Norske Akademis Ordbok

vårlig

vårlig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvårlig
nøytrum
vårlig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå:`rli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt várligr; jf. suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
som gjelder, er typisk for, har preg av vår
SITATER
  • himmelen var … næsten vaarlig klar og mørkeblaa
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 94 1879)
  • vær min i Herrens vårlige natur
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 59 1873)
  • vaarligt grønt
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 263)
  • vårlig luft
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 431)
  • veiret kjendtes alt andet end vaarligt ud endda
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 295 1903)
  • det var helt vaarlig langs strenderne, jorderne laa næsten snebare
     (Sigrid Undset Kransen 121 1920)
  • smaa vaarlige vindblaf
     (Sigrid Undset Kransen 132 1920)
  • [elven] bruste vaarlig
     (Sigrid Undset Husfrue 245 1921)
  • himmelen [var] klar og vårlig blå
     (Sigrid Undset Elleve aar 358 1934)
  • en vårlig asp som løves
     (Herman Wildenvey Filomele 249 1946)
  • vårlige kvelder
     (Herman Wildenvey Filomele 24 1946)
  • [bjørkene] står her i vårlig skjelven
     (Rudolf Nilsen Samlede dikt 35)
  • [blomstene] har begynt på sin langsomme, vårlige detonasjon
     (Tor Ulven Avløsning 90 1993)
  • det er vårlig i luften
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
  • det vårlige kveldslyset, og eimen av kommende sommer i luften
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
1.1 
overført
 frisk og ung
SITATER
2 
som finner sted om våren
SITAT
2.1 
som gjentar seg hver vår
 | jf. årlig
SITAT
  • den vårlige efterlysning av benker i parkene
     (Aftenposten 1937/208/4/6)