vårbrytning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd brytning
BETYDNING OG BRUK
litterært
det at våren bryter frem
; tid da våren bryter frem
; vårbrudd
SITATER
-
vaarbrytningen gjorde Harriet træt og nervøs
-
vårbrytningen var ingen tid for ham [J.S. Welhaven]
-
det var i vårbrytningen, den siste uken av april, vi dro gjennom Sverige, Danmark og Tyskland for å oppleve Nederlands vår(VG 16.05.1953/8)