Det Norske Akademis Ordbok

våpenbror

våpenbror 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd bror
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 en man kjemper sammen med, har på sin side i krig, våpenstrid
; kampfelle
; våpenfelle
SITATER
  • våbenbrødre og venner
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 168 1873)
  • for gamle vaabenbrødre eier kun Frankrig graad
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II Tillæg 24)
  • finlendingene, som hadde stått sammen med tyskerne, hadde gått over på alliert side, og sloss nå for livet mot sine tidligere våpenbrødre
     (Arnfinn Haga Rongevær 172 2006)
2 
overført
 en man står sammen med i en kamp, konflikt, i en streben e.l.
; forbundsfelle
SITAT
  • som trofaste vaabenbrødre holdt de ud til sidste vers
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 454 1903)
2.1 
spøkefullt
 en man (ofte) fester, svirer med
SITAT