våpenøvet adjektiv BØYNINGvåpenøvede flertall våpenøvede FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd perfektum partisipp av øve BETYDNING OG BRUK litterært som er øvet, har erfaring i våpenbruk SITAT [han var] raptænkt, vaabenøvet (Sigrid Undset Korset 100 1922)
