Det Norske Akademis Ordbok

vål

Likt stavede oppslagsord
vål 
substantiv
BØYNINGen / et; vålen / vålet, våler
UTTALE[vå:l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens beslektet med velte
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 haug av kvist, grener, (mindre) stammer (i skog, utmark)
; haug, lag av brent kvist, brente røtter og stammer på bråte
 | jf. plankevål
SITATER
  • bag et vaal sad moderen med ham
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 317)
  • Berte Rudsetra … hugg lauvkjerv opi jordet. Verkensblusen hadde hun vrengt av …; den blev så lett borte mellem vålene
     (Carl Vestaberg Rev 64 1929)