vål
substantiv
ETYMOLOGI
muligens beslektet med velte
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
haug av kvist, grener, (mindre) stammer (i skog, utmark)
; haug, lag av brent kvist, brente røtter og stammer på
bråte
| jf. plankevål
SITATER
-
bag et vaal sad moderen med ham
-
Berte Rudsetra … hugg lauvkjerv opi jordet. Verkensblusen hadde hun vrengt av …; den blev så lett borte mellem vålene