våknen
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå`kn(ə)n], [vå:`kn(ə)n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
foreldet
det å våkne
; oppvåkning
SITAT
-
Oskar, korsbetegn da spæret, naar du tidens vaagnen hører!