Det Norske Akademis Ordbok

våkenhet

våkenhet 
substantiv
ETYMOLOGI
avledet av våken med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være våken
; våken tilstand
SITATER
  • bekymring med vaagenhed
     (Sir 31,2; 1988: omskrevet)
  • hun sov om natten og hun sov om dagen, – i en mellemtilstand mellem søvn, drøm og våkenhet
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 163 1957)
  • jeg famler meg frem mellom søvn og våkenhet
     (Alexander Brenning Tiden til intet 179 1998)
  • jeg når en slags partiell våkenhet da jeg skjønner at jeg drømmer, men fullstendig upåvirket av det likevel fortsetter å drømme videre
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
2 
det å være våken
; oppmerksomhet
; raskhet i oppfatning
SITATER
  • en våkenhet og en lydhørhet, som viser hvor dikteren var forut for sin tid
     (Gabriel Scott Sommeren 157 1941)
  • våkenheten, engasjementet, diskursen – demokratiets forutsetninger – er bedøvet av salgsklisjeer
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)