Det Norske Akademis Ordbok

våge

Likt stavede oppslagsord
våge 
verb
BØYNINGvåget, våget, våging
UTTALE[vå:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vága, fra middelnedertysk wāgen; jf. tilsvarende dansk form vove, av gammeldansk waaghæ, wogæ, wowæ; jf. også vovet
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 sette frem, bruke (særlig beløp, verdi) som innsats i veddemål, spill e.l.
; vedde
; satse
SITATER
1.1 
hevde som sikkert (at noe forholder seg på en bestemt måte)
; garantere
; sverge
SITAT
  • om hele Grønlands asyl skreg isammen voger jeg, grisen skulde høres over alle ungernes samskrig
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 12)
UTTRYKK
våge for
 | våge på
garantere (for sannheten, riktigheten av noe)
; sverge på
; love
  • jeg vaager for, at Bernt havde smurt dem ind, hver evige en!
     (Jonas Lie Rutland 175 1880)
  • jeg skal voge paa at De kan ikke udgrunde det!
     (Knut Hamsun Rosa 314 1908)
  • [ungene] vaaget paa, de skulde flyte paa vatn, om de sat i den hatten
     (Hans E. Kinck Ungt folk 183 1924)
utsette (noe) for stor risiko, fare for å oppnå noe, kjempe for eller forsvare noe
; sette på spill
SITATER
  • disse to [Barnabas og Paulus] har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navn
     (Apg 15,26)
  • just den død, tyrannen altid voger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 196)
  • jeg føler kræfter i mig til at vove alt for vor retfærdige sag
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 42 1874)
  • hvo intet ejer, letvindt vover
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 135)
  • vove liv og blod
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 155 1879)
  • han vilde ikke vaage to af os paa et bræt
     (Jonas Lie Gaa paa! 344 1882)
  • men i selve «fylkingen» kan ingen optages, med mindre han kan gaa med paa «arbeidets» vilkaar … med fuld bevidsthed om, hvad der her er at vente og at vove
  • [målmennene har en] samhug med dem, der tør vove trøien for en stor overbevisning
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 121)
  • hun er det som sætter alt paa spil i dette eventyret – du vover ikke meget
     (Sigrid Undset Kransen 275 1920)
  • vi våger liv for å frelse liv
     (Arnulf Øverland Tilbake til livet 41 1946)
  • er det da for meget våget og for lidet vundet?
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 468 1897)
  • vi hadde våget skinnet mot inntrengerne og ikke bare latt dem overrenne oss
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
UTTRYKK
den som intet våger, intet vinner
se vinne
det får våge seg
; man får ta risikoen
  • det [fikk] heller vaage seg baade med kaffien og altsammen
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 61 1917)
  • det faar vaage sig, hvordan det gaar
     (Gabriel Scott Kilden 183 1918)
  • det fik vaage sig, han var i Guds varetækt
     (Knut Hamsun Landstrykere I 290 1927)
  • men om civilisasjonen skulde gå under? Det fikk våge sig
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 264 1938)
  • det fikk våge seg om det så gikk til Blokksberg med hele kontrabanden [smuglingen]
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
våge skinnet/sitt skinn
se skinn
våge trøyen/trøya (sin/si)
se trøye
ha mot, dristighet til (å gjennomføre, utføre) (noe)
; driste seg til
; tore
EKSEMPLER
  • våge å ta et oppgjør med noe
  • de våget ikke å protestere
SITATER
  • endda vi voved at see i det rullende globlik
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 26)
  • jeg forleden livets terningkast har vovet og med Leon mig forlovet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 347)
  • øjets ømme lindse maatte blindes, af de klare straalers magt, om et blik mod himlen voves
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 469)
  • Gud vil straffe jer, som vovede at lade det komme så vidt!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 204 1872)
  • vov ikke at komme ham nær!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 207 1872)
  • jeg vil vove en styrkeprøve med dem
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 95)
  • hvad er det, du har vovet!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 53 1873)
  • vover du at spærre mig vejen!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 185)
  • direktøren vilde vove en beskeden indvending
     (Alexander L. Kielland Fortuna 193 1884)
  • nu voged de andre at knise
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 171 1903)
  • jeg vilde aldrig vaaget at komme til Deres høiærværdighed
     (Bernt Lie Mot Overmagt 111 1907)
  • de voged ikke at tale mere end som smaat og sagte i hans nærvær
     (Knut Hamsun Rosa 15 1908)
  • [de] havde villet skrive til hende til Bergen hvis de havde voget for Ole Menneske
     (Knut Hamsun Rosa 137 1908)
     | hvis de hadde tort
  • at værge sig mot fremmede vaagde de aldrig mer drømme om
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 11 1915)
  • hun vaaget ikke gaa utenfor ringen av de sovende
     (Sigrid Undset Kransen 20 1920)
  • at en bortlovet mø av god ætt skulde vove at slite handelen som hendes frænder hadde gjort
     (Sigrid Undset Kransen 214 1920)
  • den som vaager at være uklok
     (Sigrid Undset Kransen 224 1920)
  • han vovet neppe røre hendes haand med sine fingre
     (Sigrid Undset Husfrue 109 1921)
  • hvordan tør du vove at si …
     (Sigrid Undset Vaaren 130 1914)
  • jeg har aldrig turdet vove at gjøre hende imod
     (Sigrid Undset Vaaren 355 1914)
  • han vaaget ikke at forsøke paa et samliv paa den maaten
  • gudbrandsdølen vågde aldrig være nærgående inni fjellet
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 18 1926)
  • de smughandlet med russen alt de våget
     (Kirsten Bergh Lorck sine 239 1945)
  • for eventyreren gis det bare én fatal synd: Ikke våge
     (Axel Jensen Ikaros 126 1957)
  • det var mer enn ufattelig at erfarne soldater våget blotte seg sånn over åpen mark
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
  • selv er jeg ganske umusikalsk. Men … jeg våget [ikke] å innrømme min manglende åre
  • du prøver å fange blikket hennes, men våger ikke si noe
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • jeg våget det siste spranget mot spydet som lå ved bålkanten … Og med det foran meg beveget jeg meg mot binna
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
  • med avbleket betydning
     
    [jeg vil] våge påstanden om at [Christopher] Hitchens er unntaket som bekrefter regelen om at de aller fleste raddiser verden over absolutt ikke har omfavnet Bush sine kriger, men tatt avstand fra dem med alt de har
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
     | jeg regner det som sikkert at Christopher Hitchens …
  • han våger å kle seg originalt
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
3.1 
brukt sammen med bare for å uttrykke trussel
 | jf. prøve
EKSEMPEL
  • du kan bare våge!
SITAT
3.2 
især i bebreidende utrop, ofte i spørsmålsform
 ha freidighet til (å gjøre noe)
; være frekk nok til
EKSEMPEL
  • hvordan våger du (å …)?!
SITATER
  • dette har De ikke våget!
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 87 1874)
  • det vover du –! Det understår du dig –!
     (Henrik Ibsen Vildanden 33 1884)
  • «Hvordan våger du!» freste hun og kom mot ham med alle klørne ute
     (Ketil Bjørnstad Drift 424 1996)
     | jf. klo
  • Du er jo gal. – Og DU våger å kalle meg gal!
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)
  • hvem var han som våget å fordømme Summa Theologica, den katolske kirkes teologiske grunnmur …?
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
3.3 
i forbindelse med refleksivt objekt og adverb eller preposisjonsfrase, i uttrykk for å ha mot til å bevege seg, gå, dra i en bestemt retning eller til et bestemt sted
 | jf. seg
EKSEMPLER
  • våge seg frem fra skjulestedet
  • våge seg ut på dansegulvet
SITATER
  • fugle, der fra land forlangt paa havet voge sig
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 220)
  • de vover sig nu ned til gårdene igen
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 22 1874)
  • våger han sig over kloppen?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 2 1886)
  • [hundene] våged sig bare langsomt og skridtvis ud fra skutevæggen
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 381 1897)
  • nu vaager Elna sig frem
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 14)
  • poetisk
     
    solen går ned og noen vintergamle stjerner våger seg frem på pinsehimmelen
     (Anne B. Ragde Fosterstilling LBK 2003)
  • han betrakter de andre danserne og våger seg … så vidt ut på gulvet
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
3.4 
i forbindelse med refleksivt objekt og adverb eller preposisjonsfrase, i uttrykk for å ha mot til å gjøre noe
SITATER
  • endelig har [han] våget seg i kast med å oversette [boken] Uranophilia
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
  • når han våget seg frampå og spurte henne hva hun tenkte, så hun liksom forbi ham og sa ingenting
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
UTTRYKK
våge seg til
ha mot til (å gjøre noe)
; driste seg til
; våge
  • våge seg til å spørre om noe
  • Esajas vover sig til at sige
     (Rom 10,20 eldre oversettelse; 2011: går så langt at han sier)
  • jeg voved mig ikke til det
     (Henrik Ibsen Vildanden 142 1884)
  • det saa ud, som den ikke vaagede sig til
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 115 1903)
  • han voget sig til at se snøgt bortpaa hende
     (Hans E. Kinck Ungt folk 13 1924)
  • jeg vaagte mig ikke riktig til [å tjore minen]
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 194 1935)
  • etter hvert våget hun seg til å snakke med Margrethe om den mørke følelsen
     (Kjersti Scheen Månefeen LBK 1993)
  • jeg [vil] våge meg til å ha en mening, i nærvær av hans høyhet forfatteren
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
våge seg på
tore å prøve seg på, gi seg i kast med
  • nå har han åpnet den tykkeste boka han har våget seg på: Forbrytelse og straff av Dostojevskij
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
  • Kerstin lo og sa at han var en reddhare som aldri våget seg på noe nytt
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
i adjektivisk perfektum partisipp
 
våget
 sjelden
 (seksuelt) dristig
 | jf. vovet
SITATER
  • [filmsensurens klipp] er tatt ut av en scene som ser uskyldig nok ut, men som med lyd og replikker virker simpel og ytterst våget
     (Dagbladet 1930/6/1/2)
  • hver eneste vaaget replikk blev tydelig understreket
     (Nationen 1936/46/3/5)
  • [vi] underholdt hverandre med vågede historier
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 67 1946)
  • det er et våget eksperiment. Han står på atelieret og maler med et raseri inne i seg
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 57 1996)