Det Norske Akademis Ordbok

vågal

vågal 
adjektiv
BØYNINGvågalt
UTTALE[vå:`gal]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av våge med suffikset -al etter mønster av atal
BETYDNING OG BRUK
1 
om person
 som har mot til å foreta seg noe farlig
; (dum)dristig
SITATER
  • de frekkeste og mest vågale journalistene
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 124 1938)
  • ingenting er vel for høit for en vågall kar
     (Sigurd Hoel Arvestålet 237 1941)
  • gutten, vågal og forvoven
     (Herman Wildenvey Filomele 256 1946)
  • en raus, vågal og staselig kar
     (Dagbladet 1947/152/5/2 Gunnar Larsen)
  • de mest vågale guttene klatret helt til topps i bryggekranene
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
2 
forbundet med fare eller risiko
; farlig
; risikabel
SITATER
  • det var vaagalt for hende at gaa ute ved nattetid og mest en julenat da alle uvætter var i luften
     (Sigrid Undset Husfrue 37 1921)
  • det var for vaagalt at ta mot slike bud i sit hjem ute paa bygden
     (Sigrid Undset Husfrue 395 1921)
  • [uff,] det var vist vaagalt av mig at ta ham med, han blir vaat
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden II,1 233)
  • de vågale atlanterhavsflyvninger
     (Arbeiderbladet 1927/241/1/5–6)
  • en vågal atferd
     (Gunnar Larsen Sneen som falt i fjor 131 1948)
  • piloten … utførte noen vågale triks med helikopteret
     (Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)
2.1 
på grensen til det usømmelige
EKSEMPEL
  • en vågal kjole
SITATER
  • moralistiske grupperinger boikottet butikken fordi vindusutstillingen var for vågal
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • det var uheldig å feste alle disse vågale uttrykkene på papiret
     (Lars Saabye Christensen Norske stiler LBK 2012)