Det Norske Akademis Ordbok

våg

Likt stavede oppslagsord
våg 
substantiv
BØYNINGen; vågen, våger
UTTALE[vå:g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vág (femininum), av germansk *wēgō- 'løfting; veiing, vekt'; jf. veie
BETYDNING OG BRUK
1 
stokk til å heve, løfte noe med (idet man lar den ligge over et støttepunkt, som en vektstang)
 | jf. vågmat
SITATER
  • manden gik ned i skoven igjen og fik hugget et træ, som han gjorde en vaag (løftestang, vægtstang) af, og med den veiede han op stenhellen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 169)
  • sommesteds hang ti tolv mand paa en vaag og bændte og brøt
     (Ove Arthur Ansteinsson Sædejorden 92 1923)
2 
vektstang
3 
mest dialektalt
 vekt, især stor skålvekt
4 
om eldre forhold
 vektenhet for tyngre varer (f.eks. mel, fisk) tilsvarende ca. 18 kg, men varierende fra landsdel til landsdel
 | = 3 bismerpund eller 72 merker
SITATER