Det Norske Akademis Ordbok

uærlig

uærlig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av ærlig
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller om eldre forhold
 som det er knyttet vanære til
; æreløs
1.1 
om person
 som (i kraft av sitt yrke eller pga. forbrytelser) er fratatt sin borgerlige ære og rettighet
SITATER
1.2 
om yrke, virksomhet, eller om forbrytelse
 som medfører tap av borgerlig ære og rettighet
EKSEMPEL
  • uærlig håndverk
1.3 
om straff, behandling e.l.
 som markerer eller er knyttet til borgerlig æreløshet
EKSEMPLER
  • uærlig henrettelse
  • uærlig begravelse
     | i uinnviet jord
ikke ærlig
; uredelig
; uhederlig
SITATER
  • [nevne] med uærligt navn den største ærlighed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 158)
  • handelen var uærlig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 392)
  • et slikt oplagt forsøk på forvanskning av klare kjensgjerninger er uærlig journalistikk
     (Aftenposten 1940/7/2/1)
  • hun fant endelig frem til [hotellet] etter at hun var blitt lurt byen rundt av en uærlig drosjesjåfør
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)