uvokalisert
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av vokalisere
BETYDNING OG BRUK
især om jødisk skrifttradisjon
som ikke er vokalisert
; som mangler vokal(er)
| jf. konsonanttekst
SITATER
-
det nyfunne manuskript som er uvokalisert, gir … en rekke vink om vokaliseringen ved hjelp av de såkalte «vokalbokstaver», dvs. konsontanttegn som står for bestemte vokaler, w for u eller o, j for i eller e, osv.(Aftenposten 19.04.1949/2)
-
[professoren] hadde også pekt på at de vokaltegnene som var satt til i de gamle uvokaliserte normaltekster, ikke alltid var riktige(Stavanger Aftenblad 14.04.1976/2)