Det Norske Akademis Ordbok

uvitenhet

uvitenhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; uvitenheten, uvitenheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uvitenheten
ubestemt form flertall
uvitenheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av uvitende med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være uvitende
; manglende underretning (om), kjennskap (til)
SITATER
  • jeg kan ikke forsvare at la’ dem være i uvidenhed om noget
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 70 1890)
  • fordi han ikke vil avsløre sin egen uvitenhet, gir han sin tilslutning til forslaget
     (Ståle Dingstad Hamsuns strategier 137 2003)
1.1 
sjelden
 det å være uvitende
; manglende bevissthet (om noe)
2 
det å være uvitende
; uopplysthet
SITATER
  • uvidenhed er det, som gjør elendig
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 13)
  • kirken har slig magt i staten, thi se, den hviler paa uvidenhed
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 21)
  • hun har utnyttet fortvilte menneskers godtroenhet og uvidenhet
     (Aftenposten 1938/31/1/4–6)
2.1 
det å være uvitende
; ukyndighet (på et visst fagområde)
EKSEMPEL
  • uvitenhet i de mest elementære matematiske begreper