Det Norske Akademis Ordbok

uverdighet

uverdighet 
substantiv
BØYNINGen; uverdigheten, uverdigheter
UTTALE[uvæ´r-dihet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av uverdig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være uverdig
; usselhet
; ynkelighet
SITATER
  • [han ville ikke] vite av trøst, hans elendighed og uværdighed var for stor
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 276)
  • menneskets uverdighet og Guds velde står så fjernt fra hverandre som tenkes kan
     (Trond Berg Eriksen Augustin 158 2000)
2 
uverdig, beskjemmende, vanærende forhold, tilstand, oppførsel, handling
SITATER
  • det burde … vært en minnetavle eller en bautastein her, med navnene på alle som har bukket under for heroinen, kjeppjagingen og uverdigheten
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
  • selv kunne han i hvert fall ikke skrive om uverdigheten rundt gamle
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)