Det Norske Akademis Ordbok

uveisom

uveisom 
adjektiv
BØYNINGuveisomt, uveisomme
ETYMOLOGI
avledet av vei; jf. prefikset u- og suffikset -som
BETYDNING OG BRUK
som ikke har (banet, brukelig) vei
; (mer eller mindre) ufarbar, ufremkommelig
; svært ulendt
SITATER
  • [jeg fulgte] elven et stykke for om muligt at træffe en fuglesti, der kunde lette mig gangen over den uveisomme aas
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 31–32 1850)
  • om vinteren var det uvejsomt for dem
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 425)
  • uveisom mark
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 191 1919)
  • skumpingen [i vognen] ble så voldsom over de uveisomme slettene at han foretrakk hesteryggen
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 83 1972)
  • [han] fortsetter innover mot Sverige til fots, i tåke og duskregn, gjennom tungt og uveisomt skogsterreng
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • uveisomme fjellgårder
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • en uveisom tomt
     (Peter Butenschøn Husimellom 305 2018)