Det Norske Akademis Ordbok

uvanlig

uvanlig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLuvanlig, uvanlige
nøytrum
uvanlig
flertall
uvanlige
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[uva:´nli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av vanlig
BETYDNING OG BRUK
1 
ikke (eller lite) vanlig
; usedvanlig
; ualminnelig
; overordentlig
EKSEMPEL
  • en uvanlig begavelse
SITATER
  • den mand har havt en uvanlig magt over dig
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 84 1888)
  • det er ikke uvanlig at tallene viser litt nedgang fra februar til mars
     (Morgenbladet 1934/82/1/2)
  • John Witt … reiste seg med en letthet som var uvanlig for en mann i hans alder
     (Herman Willis St. Olav 14 2004)
  • ennå var det uvanlig at fedre oppholdt seg på fødestua når storken kom flygende
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen 268 2004)
  • det ikke er så uvanlig å streve med bokstavene. Til og med konger kan ha det sånn. Det heter dysleksi
     (Tore Rem og Erlend Loe Olav og bokstavene 40 2026)
2 
som adverb
 i svært høy grad
; svært
EKSEMPEL
  • en uvanlig kald sommer
SITATER
  • han gik for at være en uvanlig dygtig kar
     (Peter Egge Inde i Fjordene 359 1920)
  • jeg [har] ikke lagt merke til hvor uvanlig velkledd han er
     (Knut Faldbakken Bad boy 114 1988)
  • Bendik hadde sovet uvanlig lenge
     (Helene Uri Dyp rød 315 57 2001)