Det Norske Akademis Ordbok

utvisning

utvisning 
substantiv
BØYNINGen; utvisningen, utvisninger
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utvise, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å vise(s) ut fra skole, idrettskamp, land e.l.
EKSEMPLER
  • eleven trues med utvisning
  • spilleren har tre utvisninger
  • to minutters utvisning
SITATER
  • hun forsøkte å tenke gjennom sitt liv, gjennom sin skolegang med alle utvisningene
     (Jens Bjørneboe Blåmann 168 1959)
  • det var strengt på Katta. Utvisninger var ikke noe nytt fenomen
     (Tore Rem Sin egen herre 56 2009)
  • jo strammere vi håndhevet utvisningene, jo flere papirløse ville vi få
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
  • Stalins utvisning av Trotskij
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)