utvisende
substantiv
BØYNINGet; utvisendet, utvisender 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
utvisendet
ubestemt form flertall
utvisender
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av utvise
BETYDNING OG BRUK
administrasjon, foreldet, om regnskap, plan, fortegnelse e.l.
det å (ut)vise
; det som (ut)vises
SITAT
-
efter udvisende af en i det norske rigsarchiv opbevaret ansøgning af 24. juni 1758 arbeidede [Samuel Conrad Schwach] i aarene 1747 til 1750 i det kgl. bogtrykkerie i Kjøbenhavn(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 1)