utvirke
verb
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
tilvirke
; forarbeide
2
litterært
(med overtalelse, bønn, søknad) oppnå, skaffe (noe) (fra
noen)
EKSEMPEL
-
utvirke en benådning
SITATER
-
udvirke en dødsdom
-
hun hadde utvirket at værtsfolkene hadde latt ham få et skikkelig skrivebord
-
Joseph Joachim hadde utvirket en kongelig befaling om at Brahms’ 1. serenade skulle oppføres(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
-
denne enkelte mannen som hadde vært æreskjelt i alle år, kunne utvirke at landets selvstendighet ble reddet(Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
-
[han] fikk utvirket det slik at vi dagen etter … kunne avholde gudstjenesten i det fri(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)