Det Norske Akademis Ordbok

utvelgelse

utvelgelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utvelgelsen, utvelgelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utvelgelsen
ubestemt form flertall
utvelgelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utvelge, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å utvelge(s)
SITAT
  • disse screeningene var beinharde, og bortvelgelse var noe mer negativt ladet enn utvelgelse
     (Nils Gullak Horvei Følg meg 11 2012)
UTTRYKK
naturlig utvelgelse
religion
 det å forutbestemmes (til)
; nådevalg
 | jf. predestinasjon
SITATER
  • udvælgelsens hemmelighed er forfærdelig
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 511 1873)
  • tanken om predestinasjonen … og den konsekvens som de fleste av reformatorene … trakk ut av den, nemlig læren om utvelgelsen
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 118 1958)