Det Norske Akademis Ordbok

uttømmende

uttømmende 
adjektiv
ETYMOLOGI
presens partisipp av uttømme; jf. tysk erschöpfend, fransk exhaustif
BETYDNING OG BRUK
som omfatter og behandler hele problemet, alt det er tale om
; fyllestgjørende
; helt tilfredsstillende
SITATER
  • gjøre sig et udtømmende begreb om denne [Ladegårdsøens] deilighed
     (Andreas Munch Billeder fra Nord og Syd 129 1849)
  • udtømmende beviisførelse
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 151)
  • [skuespilleren viser] at han ikke udtømmende har studeret disse partier af rollen
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 173)
  • det interessante spørsmål fikk ikke noget uttømmende svar
     (C.J. Hambro Far og sønn 265 1948)
  • Wittgenstein er en langt mer allsidig og bredt orientert filosofi enn denne boken kan gi noen uttømmende beskrivelse av
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein LBK 2000)