Det Norske Akademis Ordbok

utsøkthet

utsøkthet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av utsøkt med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være utsøkt
; det å være av høyeste kvalitet
SITAT
  • [hun] overveldet meg med sin celebre utsøkthet, sin skjønnhet og eleganse ut til fingerspissene
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)