Det Norske Akademis Ordbok

utstopper

utstopper 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; utstopperen, utstoppere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utstopperen
ubestemt form flertall
utstoppere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av utstoppe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som arbeider med utstopping av dyr
SITAT
  • utstopperen har gjort et bemerkelsesverdig stykke arbeid [med grevlingen]
     (Torgrim Eggen Pynt 351 2000)