Det Norske Akademis Ordbok

utstikker

utstikker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av utstikke og stikke ut med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
redskap til å stikke ut, forme noe med
 | jf. smultringutstikker
2 
noe som stikker ut
SITATER
  • hektet fast i en utstikker på roten hang en tøyfille
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
  • hver nervecelle har … to typer utstikkere, aksoner og dendritter
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
2.1 
utstikkerbrygge
SITATER
  • fire utstikkere for fjord- og lokalbåter
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1936/284/4/1)
  • han hadde kurs mot en av utstikkerne i Pipervika
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)