Det Norske Akademis Ordbok

utstikke

utstikke 
verb
ETYMOLOGI
se også utstikking
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet bortsett fra i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 stikke, drive, presse ut (med kniv e.l.)
EKSEMPEL
  • utstukne øyne
1.1 
særlig matlagning
 forme (deig) med redskap
EKSEMPEL
  • utstikking av smultringer
SITATER
  • deigen … udstikkes med glas eller rundt jern
     (Henriette Schønberg Erken Levningers Anvendelse 5 1905)
  • madeirasaus og utstukne røtter
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 137)
2 
foreldet bortsett fra i adjektivisk perfektum partisipp
 føre, bevege (især kroppsdel) ut
; stikke ut
SITATER
  • Skreya, der synes en albu udstukken mellem opkiltrede skyer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 5)
  • solene, som flammende basuner fra højdens blaa tempeltag udstukne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 22)
3 
i adjektivisk presens partisipp
 
utstikkende
 som stikker, skyter, rager ut
EKSEMPEL
  • utstikkende hake
SITATER
  • den udstikkende fjeldryg, hvorfra han samtidig overså begge indsøer
     (Gabriel Finne To Damer 160 1891)
  • en udstikkende sandbanke
     (Matti Aikio I dyreskind 103 1906)
  • gripe fatt i en utstikkende grein for ikke å bli dratt med
     (Tor Ulven Avløsning 110 1993)
  • et utstikkende organet pumpes fullt [av blod] og hovner opp
     (Tom Lotherington Som en sky på himmelen 60 2018)
4 
foreldet
 bringe
; plassere
; stikke
SITAT
5 
merke opp, markere
; stikke ut
SITATER