Det Norske Akademis Ordbok

utstøtelse

utstøtelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utstøtelsen, utstøtelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utstøtelsen
ubestemt form flertall
utstøtelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utstøte og støte ut, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å utstøte(s), bortvise(s)
SITATER
  • et liv i utstøtelse, i åndelig landflyktighet
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 204 1957)
  • etter utstøtelsen fra [den jødiske] menigheten reiste Spinoza alene fra sted til sted
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 328 1994)
  • en viten om at utstøtelsen av paradiset er en forutsetning for å kunne bli til noe
     (Tone Selboe Karen Blixen 17 1999)