Det Norske Akademis Ordbok

utskjelle

utskjelle 
verb
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 skjelle ut
; irettesette, bebreide på en ubehersket måte
SITATER
  • hun udskjeldte mig
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 43)
  • når han så glemte noget, blev han ikke udskjældt og banket
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 299)
  • [Katti Anker Møller] ble latterliggjort, utskjelt og nektet å tale da hun foreslo at alle skulle ha rett til prevensjon og straffrihet for abort
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 13 2023)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
utskjelt
 kraftig kritisert
; lite verdsatt
EKSEMPEL
  • et utskjelt byggverk
SITATER
  • [han var] udskjældt i deres avis
     (Alexander L. Kielland Fortuna 53 1884)
  • [Agnar Mykle] er sin samtids best kjente, mest utskjelte, høyest hyllede og mest omstridte nordmann
     (Anders Heger Mykle 305 1999)
  • [forfatteren Doris] Lessing var både utskjelt og dyrket
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • maleriet [er] en utskjelt kunstform i dag
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)